– Det er vanskeligere for kvinner å komme seg opp og fram i matematikken
Denne artikkelen er også publisert på forskning.no
Hver gang matteprofessoren fikk igjen en matteprøve på videregående slo kjæresten hennes opp med henne.
– Han taklet rett og slett ikke at jeg var flinkere. Det samme gjaldt eksmannen min, forteller en lattermild Stensønes.
Hun er gruppeleder med professor Erlend Fornæss Wold for CAS-prosjektet Several Complex Variables and Complex Dynamics, og kjempet seg fram og ble den første kvinnen som fikk fast ansettelse på matematisk institutt ved Michigan University på 90-tallet:
– Jeg hadde en forskerstilling, men fikk høre «du kan jo bare ta dobbel undervisning, siden kvinner er så flinke til å undervise». Det avviste jeg tvert.
Hun mener utviklingen går i feil retning når det gjelder likestilling i mattefaget:
– På 70-tallet sloss man fram. Nå er det som om det liksom ikke er så farlig lenger siden vi har fylt kvota.
Professoren mener kvotering ikke nødvendigvis har hatt den effekten man håpet på.
– Det skal ikke være slik at man skal odle fram kvinnelige matematikere, men kvinner som ønsker en karriere innen faget skal ha like muligheter som mennene. Slik er det ikke i Norge i dag.
Stensønes får støtte av professor Giulia Di Nunno, tidligere gruppeleder ved CAS Oslo og en av Universitetet i Oslos tre kvinnelige professorer i matematikk:
– Jeg ønsker å være positiv, men akkurat nå ser jeg ingen trend i at det blir flere kvinnelige professorer i matematikk i nærmeste fremtid, sier hun og mener bevisstgjøring er et viktig steg i riktig retning:
– Hvis vi ikke fortsetter å jobbe for like muligheter så vil vi se en tilbakegang.
Antall kvinner uendret de siste ti årene
Ifølge forskningsprosjektet FRONT er rundt 40 prosent av studentene ved matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved UiO kvinner. Blant professorene er kvinneandelen under 20 prosent.
Ser man bare på mattefagene uten å se på statistikkfagene, er tallene enda grimmere:
En oversikt fra UiO viser 144 kvinner mot 403 menn blant masterstudenter på matematisk institutt de siste ti årene. Antall kvinnelige masterstudenter ved UiO er uendret i denne perioden. Størst andel kvinner ser vi i anvendt og statistisk matematikk. Antall kvinnelige doktorgradsstudenter ved instituttet har heller ikke utviklet seg siden 2007.
Siden da har totalt 32 kvinner og 74 menn tatt doktorgrad ved UiO.
– Det berømte glasstaket merker man ikke før man blir eldre og bedre
– Jeg har aldri tenkt på matte som et typisk guttefag. Jeg har alltid trodd at jeg kan gjøre akkurat det jeg ønsker, sier Giulia Di Nunno.
Hun tenkte ikke så mye på at det var få kvinner da hun tok første del av doktorgraden sin i hjemlandet Italia. Da hun kom til Norge var det imidlertid påfallende:
– Det var overraskende å være kun én av tre kvinner i en fast vitenskapelig stilling på matematisk institutt i Oslo, i et land hvor det sosiale støtteapparatet står så sterkt.
Dersom man ser på anvendt, ren og statistisk matematikk ved matematisk institutt på UiO er tallenes tale klare: tre av totalt 34 matteprofessorer er kvinner.
Ved Universitetet i Bergen (UiB) er tallet tre kvinner av 19 matteprofessorer totalt. På NTNU jobber fire kvinnelige matteprofessorer, av 25 totalt.
– Det berømte glasstaket merker man ikke før man blir eldre og bedre, sier Stensønes.
Hun mener det er et eller annet som har gått galt i matematikken.
– De kvinnene som hadde makt er eldre enn meg, men nå er det blitt flere kvinner og dermed også mer variert kvalitet, slik som det er blant mennene. Dette brukes mot kvinnene, hevder toppforskeren, og trekker fram et ordtak i matteverden: «Som kvinne må du bevise deg, som mann må du motbevise deg».
Mener kvotering kan ha skylden
Stensønes påstår klimaet for kvinner i matematikken har blitt kjøligere.
Hun tror noe skyldes kvotering, som hun mener stakkarsliggjør dyktige kvinner eller fører til at feil kvinne blir valgt, og hun peker på de høye publiseringskravene.
Den faglige veilederen til Stensønes, Walter Rudin, hadde som funksjon å støtte de yngre forskerne da han ble professor. Selv trappet han ned på publiseringen. I dag konkurrerer de yngre forskerne med de eldre drevne og da kreves spissere albuer, mener Stensønes:
– Nå må man publisere til man så og si ligger på dødsleiet. Dermed har ikke veilederne kapasitet nok til å heie fram yngre matematikere, noe som kanskje går mer utover minoriteter og kvinner.
Giulia Di Nunno mener i likhet med Stensønes at kvotering kan ha en uheldig effekt:
– Siden det er så få kvinnelige matteprofessorer så vil de det gjelder få veldig mye å gjøre og ha liten tid til forskning dersom de skal representere kvinnene i alle ulike typer komiteer.
Likevel mener hun det er viktig å erkjenne ulikhetene mellom kvinner og menn. Gjennom flere verv er hun aktiv i å fremme matematikken i ulike afrikanske land, og da spesielt for kvinner. Hun opplever at kvinnelige professorer i noen utviklingsland blir høyt respektert. De er ekstremt få, og de trenger tilrettelegging:
– For å oppfordre de dyktige kvinnene til å ta forskeropphold i utlandet gir vi dem ekstra bevilgninger slik at familien hjemme kan klare seg. Dersom vi ikke erkjenner disse familiestrukturene som er så inkorporert i samfunnet i for eksempel Afrika sør for Sahara så går vi glipp av de kvinnelige talentene.
Status spiller en rolle
Statistiker og professor Knut Liestøl er styreleder for Forskningsrådets BALANSE-program, som har som hovedmål å bedre kjønnsbalansen på seniornivå i norsk forskning.
Han forklarer at det er flere årsaker til at kvinner er nesten fraværende i høyere matematiske stillinger ved norske universiteter: Ren matematikk har et generelt rekrutteringsproblem– det er få kvinner på alle nivåer.
Veksten i antall kvinnelige studenter i matte har nemlig forblitt svak.
– Mye tyder på at kvinner i større grad enn menn vektlegger fagenes samfunnsnytte ved valg av studier. De teoretiske fagene har større prestisje og det er ofte noe som lokker til seg flere menn, sier Liestøl.
Giulia Di Nunno kjenner seg igjen i at status kan spille en rolle på om man velger realfag eller ei. Men i Italia var det motsatt fra den situasjonen Liestøl beskriver.
– Da jeg studerte på 90-tallet i Italia ga penger og pengegenererende yrker status. Statistikken over antall kvinner i matematikken viser også at de var flere i Italia enn i Norge på den tiden.
Ifølge European Women in Mathematics and the Women in Mathematics Committee of the European Mathematical Society gikk antall kvinner i matematikken generelt i Europa opp fra 1993 til 2005. Ser man på andel professorer i matematikk har antallet imidlertid kun økt i Italia, Spania og Portugal. I de resterende landene, inkludert i Norge, forble andelen på under ti prosent.
Statusen på en doktorgrad i Norge er høyere enn i Italia, mener Di Nunno.
Statistiker og professor Knut Liestøl er styreleder for Forskningsrådets BALANSE-program, som har som hovedmål å bedre kjønnsbalansen på seniornivå i norsk forskning.
Han forklarer at det er flere årsaker til at kvinner er nesten fraværende i høyere matematiske stillinger ved norske universiteter: Ren matematikk har et generelt rekrutteringsproblem– det er få kvinner på alle nivåer.
Det andre er at fag som har sett tidseffekten av høyere andel kvinnelige studenter, som for eksempel humaniora som har gått fra å være et mannsdominert felt, ikke gjelder i matematikken.
Veksten i antall kvinnelige studenter i matte har nemlig forblitt svak.
– Mye tyder på at kvinner i større grad enn menn vektlegger fagenes samfunnsnytte ved valg av studier. De teoretiske fagene har større prestisje og det er ofte noe som lokker til seg flere menn, sier Liestøl.
Giulia Di Nunno kjenner seg igjen i at status kan spille en rolle på om man velger realfag eller ei. Men i Italia var det motsatt fra den situasjonen Liestøl beskriver.
– Da jeg studerte på 90-tallet i Italia ga penger og pengegenererende yrker status. Statistikken over antall kvinner i matematikken viser også at de var flere i Italia enn i Norge på den tiden.
Ifølge European Women in Mathematics and the Women in Mathematics Committee of the European Mathematical Society gikk antall kvinner i matematikken generelt i Europa opp fra 1993 til 2005. Ser man på andel professorer i matematikk har antallet imidlertid kun økt i Italia, Spania og Portugal. I de resterende landene, inkludert i Norge, forble andelen på under ti prosent.
Statusen på en doktorgrad i Norge er høyere enn i Italia, mener Di Nunno.
– Kanskje gir dette større rom for kvinnene i Italia, siden menn i oftere går til statusyrker.
– Ikke nødvendig med jevnt antall kvinner og menn
Tidligere rektor ved UiO, matteprofessor Geir Ellingsrud, syns det er vanskelig å si hvorfor kjønnsbalansen har blitt så usigelig skjev. Han trekker fram at matte er et konkurranseutpreget fag. Dette forsterkes av at man nå konkurrerer internasjonalt, og publiseringskravene er skyhøye. Som matematiker jobber man mer selvstendig, og han har selv erfart at det er vanskelig å komme tilbake etter avbrekk.
– Etter min rektorperiode (2006-2009 red.anm.) var det svært vanskelig å komme tilbake til forskningen. Med tanke på fødselspermisjon er kvinner mer utsatt. Dessuten er de i utgangspunktet en minoritet, og kanskje er de ikke like konkurransedrevet, sier Ellingsrud som nå er styreleder ved CAS Oslo.
Han peker også på at et mannsdominert fag kan ha en selvforsterkende effekt på rekrutteringen:
– Det er nok mindre attraktivt for kvinner å gå til yrker med få kvinner. Se på farmasi, som er enormt dominert av kvinner. Statistikk er nærliggende matematikk, men har jevnere kjønnsbalanse.
Den tidligere rektoren mener det er opplagt at det skal være en overordna kjønnsbalanse på et universitet, men at det skal være helt jevnt antall kvinner og menn i alle fag mener han ikke er nødvendig. At det er preferanser og fluktuasjoner syns han er helt greit.
– Det er viktigere at det finnes mannlige psykologer enn at det finnes kvinnelige matematikere, sånn for samfunnets skyld.
Vinner av matematikernes nobelpris
Det er få kvinnelige professorer i matematikk sammenlignet med menn, men både Di Nunno og Stensønes påpeker at det er mange dyktige kvinner der ute.
Stensønes har mange kvinnelige forbilder i matematikken, som blant annet den første kvinnelige ansatte på matematisk institutt ved UiO, Ragni Piene, og Kari Hag og Idun Reiten ved NTNU. Maryna Viazovska er en annen kvinnelig matematiker Stensønes følger spent med på arbeidet til.
I 2017 ble FIELDS-medaljen, omtalt som matematikernes nobelpris, for aller første gang tildelt en kvinne.
– Det er mange kvinner som burde fått den tidligere, som for eksempel Karen Uhlenbeck. Hun var en av de største da jeg var ung, sier Stensønes.
– Viktig å huske at menns talent generelt overvurderes
Det er alt for optimistisk å tro at rekruttering vil løse problemet, fortsetter Knut Liestøl fra Forskningsrådets BALANSE-program. Han mener det er flere mekanismer som spiller inn:
– Det er viktig å ha med seg at gode eksperimentelle undersøkelser viser at man generelt overvurderer menns talenter i forhold til kvinner. Dette betyr at menn i større grad enn kvinner oppfordres og blir hjulpet til å gå videre i det akademiske løpet.
Hvilke tiltak kan gjøres for å endre en slik holdning?
– Her er bevisstgjøring vesentlig. Det første er å erkjenne at vi har et problem slik at det blir belyst og diskutert både for enkeltmennesker og systemet. Dette mener jeg vil kunne påvirke denne ukulturen, sier Knut Liestøl.
Også Di Nunno mener det viktigste vi kan gjøre er å øke bevisstheten om like muligheter for kvinner og menn. Men med forskjell:
– Metodene må endres. Vi kan ikke belage oss på at en familie tar ansvaret, sier hun, og mener for eksempel seks måneders utveksling for en kvinnelig forsker må kunne deles opp i kortere perioder.
Da Di Nunnos datter gikk på Sommerskolen Oslos kurs ”Forsker i farta” for førsteklassinger var det bare én annen jente på kurset.
– Kanskje var ikke dette trenden gjennom hele sommeren, men for meg bekreftet dette min mistanke om at hva som er spennende for jenter og hva som er spennende for gutter er kodet av foreldrene fra de er bittesmå.
Hva er ditt råd til en jente eller kvinne som ønsker en karriere som matematiker?
– Hvis du liker det du gjør så gå for det!
Trenger tid til å fokusere på forskning
Samtidig mener hun vi må lære opp kvinnene:
– Vi må lære kvinner at det er umulig å gjøre alt. Jeg vet at dette er stereotypisk, men det er et eksempel. I vitenskapen trenger man tid til å fokusere på forskningen. Da kan man ikke være god på alt annet i tillegg.
Noen av prosjektene BALANSE bevilger penger til gjør karrierefremmende tiltak, som for eksempel å tilby kvinner mer uavbrutt tid til forskning.
– Noen kvinner er forsiktige til å fremme seg i forhold til menn. Man kan også tilby noen verktøy til disse for at de mer effektivt skal kunne fremme seg selv, forklarer Liestøl.
Liestøl tror ikke det er blitt kjøligere spesielt for kvinner i matematikken, men han mener det generelt har blitt et tøffere miljø i akademia med spissere albuer. Han avviser imidlertid blankt at dette betyr at det er noe iboende i kvinner som gjør dem uegnet til å gjøre karriere i et konkurransepreget miljø:
– Et slikt utsagn stakkarsliggjør kvinner. Men at kvinner som gruppe kan trives dårligere i et slikt miljø er noe helt annet enn å være svak, sier professoren og avslutter:
– Det er viktig å påpeke at det er fryktelig mange som vil endre på kvinnene og ikke systemet. Men det er jo systemet det er noe galt med.
Karoline Kvellestad Isaksen