Hvorfor tjener innvandrere ofte mindre enn majoritetsbefolkningen – selv når de har lik utdanning?

Hvorfor tjener innvandrere ofte mindre enn majoritetsbefolkningen – selv med lik utdanning? En ny internasjonal studie viser at forskjellen først og fremst handler om hvilke jobber folk får, ikke hvordan de lønnes. 

Hvis man sammenligner lønnsforskjeller mellom arbeidstakere i samme yrke som jobber for samme arbeidsgiver, så er det små lønnsforskjeller mellom kolleger med innvandrer- og majoritetsbakgrunn. Forskningen er samtidig et eksempel på hvordan langsiktig grunnforskning, drevet av faglig nysgjerrighet snarere enn oppdrag, kan gi samfunnet bedre verktøy til å forstå og løse store samfunnsutfordringer. 

– En viktig motivasjon for å jobbe med migrasjon og innvandring er at dette er et av vår tids store spørsmål, som både gir muligheter og reiser utfordringer, for dem som selv migrerer, for opprinnelseslandene og for mottakerlandene, sier Hermansen. 

Studien, som ble publisert i Nature tidligere i år, er del av et større internasjonalt samarbeid der forskere har undersøkt lønnsforskjeller mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen på tvers av ni land. Resultatene er bemerkelsesverdig like: Det er ikke forskjeller i lønn for likt arbeid som forklarer ulikhetene, men ulik tilgang til arbeidsplasser og bransjer med høyere lønnsnivå. 

Fra idé til internasjonal publisering 

Arbeidet, som nå har fått internasjonal oppmerksomhet, startet allerede i 2018. Hermansen, som er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, hadde da lenge forsket på integrering i arbeidslivet. 

I postdoktorperioden ble han del av et voksende forskernettverk – Comparative Organizational Inequality Network (COIN) – som ønsket å studere hvordan organisasjoner og arbeidsplasser påvirker ulikhet. For å gjøre det, trengte de unike datasett som koblet informasjon om arbeidstakere og arbeidsgivere over flere tiår. 

– Vi samlet inn store mengder data som dekker hele arbeidsmarkedet i ulike land. Det gjorde det mulig å sammenligne mønstre på tvers av nasjonale kontekster og dermed identifisere hvilke mekanismer som faktisk går igjen, forklarer Hermansen. 

Studien i Nature inngår også som del av et større prosjekt finansiert av Det europeiske forskningsrådet (ERC), er såkalt ERC Starting Grant, som undersøker hvilke prosesser som forklarer hvordan etnisk segregering i arbeidslivet oppstår – og hvordan ulikhet mellom innvandrere, deres norskfødte etterkommere og majoritetsbefolkningen formes av ulike prosesser innad på arbeidsplasser. 

I en pågående studie finner Hermansen og kolleger blant annet at innvandrere som bytter til et mer norsk-klingende navn får et markant løft i inntektene, fordi navneendringen åpner dører til mer stabile og bedre betalte jobber. I en annen studie finner de at ledere med innvandrerbakgrunn oftere rekrutterer personer med samme nasjonale opprinnelse – et mønster som peker på hvordan nettverk, tillit og gruppetilhørighet kan forsterke etniske skillelinjer i arbeidslivet.

Tidlig støtte ga rom for å bygge internasjonalt forskningsnetteverk 

En viktig del av grunnlaget for prosjektet ble lagt gjennom Young CAS Grant-programmet til Senter for grunnforskning (CAS) ved det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Programmet er utviklet for å støtte fremragende yngre forskere under 40 år, og gir dem tid og rom til å utforske egne idéer og bygge internasjonale nettverk, noe som ofte er avgjørende for å realisere ambisiøse prosjekter. 

– Young CAS-programmet var viktig fordi det på et tidlig tidspunkt ga meg mulighet til å samle samarbeidspartnere i COIN-nettverket for å utvikle ideer og planer for hvordan prosjektet skulle se ut. For å få til denne typen prosjekter er det ofte avgjørende å møtes fysisk i startfasen, og det fikk vi gjort to ganger, i august 2019 og januar 2020, sier Hermansen. 

Pandemien satte en midlertidig stopper for videre møter, men CAS-oppholdet hadde allerede gitt prosjektet en solid start. Sluttkonferansen, som ble avholdt i 2022 ved Det Norske Videnskaps-Akademi, samlet forskere og interesserte for å diskutere foreløpige funn og veien videre. 

Relevans langt utover akademia 

Studien har fått stor oppmerksomhet etter publisering, både i fagmiljøer og i offentlig debatt i flere land. Funnene gir ny innsikt i hvordan lønnsforskjeller mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen oppstår og hva som faktisk skal til for å tette gapet. 

– Faglig bidrar studien til en bedre forståelse av hvordan lønnsforskjeller mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen oppstår, og til å vise at disse prosessene ser ut til å utspille seg på bemerkelsesverdig likt vis i land med ulike institusjonelle kjennetegn og demografisk sammensetning, sier Hermansen. 

Funnene illustrerer altså hvordan internasjonalt samarbeid og langsiktig grunnforskning kan bidra til mer treffsikker og kunnskapsbasert politikk. 

– Slik sett håper jeg at arbeidet kan bidra til en mer kunnskapsbasert offentlig debatt og til bedre forståelse av hvilke politikktiltak som faktisk kan redusere lønnsforskjellene mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen, legger han til. 

Han utdyper: – Våre funn peker særlig mot tiltak som styrker innvandreres tilgang til høyere betalte stillinger, gjennom økt mobilitet mellom jobber, arbeidsgivere og bransjer – blant annet gjennom bedre anerkjennelse av utenlandsk utdanning, målrettet språkopplæring og kvalifisering, tiltak mot ansettelsesdiskriminering, samt aktiv bruk av arbeidsgivere og partene i arbeidslivet for å motvirke segregering. 

Hermansen forklarer at selv om mye av dette harmonerer med eksisterende politikk, understreker studien at det viktigste er å sikre lik tilgang til gode jobber, snarere enn at lønnsulikheten drives av ulik lønnsfastsettelse blant dem som allerede har fått slike jobber. 

Grunnforskning trenger tillit og tid 

At forskningen nå kan gi konkrete råd til politikkutforming, er et resultat av mange års systematisk datainnsamling og metodeutvikling. Å bygge datasett over tiår og sammenligne mønstre på tvers av land tar tid, og krever frihet til å stille spørsmål som ikke nødvendigvis gir raske svar. 

Historien viser hvor verdifull slik forskning kan være. Kvantemekanikken ble utviklet for å forstå universet, ikke for å lage datamaskiner eller GPS. Forskning på RNA drevet av ren nysgjerrighet la grunnlaget for mRNA-vaksinene. 

– Den frie grunnforskningen lar forskere selv styre hvilke temaer som skal undersøkes, der faglig nysgjerrighet og uløste spørsmål får sette retningen. I en tid hvor forskningsfinansiører i økende grad blir premissleverandører for hva det skal forskes på, er det avgjørende å verne om grunnforskningens autonomi, sier Hermansen. 

Noen ganger er det beste vi kan gjøre å gi forskere frihet til å stille de riktige spørsmålene – selv når vi ikke ennå vet om vi kommer til å trenge svarene. 

Artikkelen er skrevet av Julie Dalseth og Helene Ramnæs

Les artikkelen på Forskning.no >